Feriekamera - oppsummering

Byferiebloggen har ligget i dvale i flere måneder, nå skal jeg prøve å få den ut av hiet :)

Hadde en meningsmåling om feriekamera, som viste at omtrent  halvparten av den store mengden som stemte foretrakk å ha med seg speilreflekskamera, mens den andre halvparten foretrakk kompaktkamera. Angret veldig på at jeg ikke hadde tatt med speilrefleksen da jeg var i Praha, alle bildene derfra er tatt med det lille kameraet. Plutselig her om dagen, sånn helt av seg selv, dukket et nytt kamera opp i heimen. Nå tror jeg at når vi om ikke alt for lenge legger ut på en ny storbytur, så blir speilrefleksen atter en gang igjen hjemme. Gleder meg til å prøve nyervervelsen, som faktisk er kåret som det beste feriekameraet.

Moldau - Prahas elv

Som mange europeiske storbyer har også Praha sin elv som setter preg på bybildet, og som har hatt betydning for byens historie. Vltava, som elva heter på tsjekkisk, kjenner jeg bedre under navnet Moldau. Tilbrakte mange timer under utdannelsen med å lytte på klassisk musikk, vi skulle kunne kjenne igjen og fortelle om en lang rekke musikkstykker av kjente komponister under en eventuell eksamen. Ett av stykkene som havnet på favorittlista, og som jeg kan nynne med på selv etter flere tiår er nettopp "Moldau" av Bedrich Smetana (1824-1884).

"Moldau" skildrer elvas løp gjennom Böhmen fra starten til den renner ut i Elben. Bevilg deg seks minutter til å lytte på dette klippet funnet på YouTube:



Vil du oppdatere deg på Smetana kan du finne litt her .

Ny meningsmåling: Feriekamera?

Jeg lider alltid valgets kval når jeg drar på byferie: Skal jeg drasse med meg speilreflekskameraet, eller skal jeg nøye meg med å ta med det halvgamle kompaktkameraet? Lurer på hva slags kamera  DU foretrekker å ta med på ferie? Du finner avstemmingen i sidebaren til høyre. Skriv gjerne en kommentar som begrunner valget ditt :-)

Yndlingsby - oppsummering

På tide å oppsummere meningsmålingen om yndlingsby. Her stakk Roma av med seieren. Kan godt forstå det, fantastisk by fylt med utrolig mye historie. Hvis du lurer på hva i huleste denne fyren i forgrunnen her gjør i Roma, så må jeg bare si at i mitt yrke foretar man seg mye rart. Blant annet drasser man rundt på en bamse når man er på ferie, til mild fortvilelse for reisefølget som holder seg langt foran eller bak og later som om man ikke kjenner meg :-)

Hakk i hæl, på andreplass, kom Praha. Hvis du lurer på hva jeg stemte, så ble det etter lange funderinger London, som havnet på tredjeplass i undersøkelsen. Her ser vi litt av byen fotografert fra tårnet på St Paul's Cathedral. Denne utsikten får du hvis du orker å gå de 627 trappetrinnene opp :-)

De andre stemmene fordelte seg jevnt på de andre storbyene.

Lonely Planet har laget en 10 på topp-liste over byer du bør besøke i 2012. Der troner London på toppen. Hvis du lurer på hvordan resten av listen ser ut, kan du titte her. 

Ankommet Praha - turen går til Rådhusplassen

Da har vi endelig ankommet Praha :-) Vi fryktet at hotellet vårt i Nove Mesto (Nybyen) lå en smule usentralt til, men vi brukte ikke veldig mange minutter på å rusle nedover Vaclavplassen og inn i Gamlebyen. Målet denne første ettermiddagen var Rådhuset og det astronomiske uret, som er en av mest besøkte severdighetene i byen. Hver hele time utspilles det en liten "forestilling" her, og mange turister samles på plassen foran klokka for å få med seg denne. Hvis du ser nøye etter, ser du at den øverste urskiven er omgitt av fire figurer som symboliserer forfengelighet, grådighet, Døden og lyst.

Her er forestillingen i gang. Døden slår på ei klokke, de to blå vinduene over uret åpner seg, og de tolv apostlene viser seg én etter én. Figurene på hver side rører på seg, klokken ringer, og til slutt galer hanen. Imponerende laget - begynnelsen på dette uret var ferdig allerede i 1410. og ble utbedret utover i århundret, særlig av mester Hanus. En legende forteller at han fikk øynene stukket ut slik at han ikke skulle kunne røpe hemmeligheten om hvordan uret var laget.

Her er figurene som omgir den nederste urskiven, den viser stjernetegnene, og ble laget på slutten av 1800-tallet.

Utenfor rådhuset var det mange utenlandske brudepar som hadde valgt å gifte seg her. Nå er VI forlengst gift, men skulle DU ønske å gifte deg i disse nydelige middelalderomgivelsene, så kan du titte på denne siden her :-)

Vi regnet med at det ville bli nok trim i løpet av de kommende dagene i Praha, så vi valgte heller heis enn trapper opp i Rådhus-tårnet. Selv med min smule høydeskrekk gikk det fint å bøye seg over rekkverket og fotografere den nye flokken med turister som hadde begynt å samle seg til urets neste timeslag, De som hadde valgt å ta seg et måltid eller en kaffe på uterestauranten hadde virkelig utmerket utsikt til den lille forestillingen.



Utsikt ja, fra tårnet hadde vi flott skue over byen i alle retninger. Her ser vi ned på St. Nicolas-kirken på den nordvestre siden av Rådhusplassen. I bakgrunnen skimter vi så vidt borgen og St. Vitus-katedralen.



Her har jeg svingt kameraet lenger mot venstre, og St. Vitus-katedralen sees i horisonten midt i bildet.

Her er Petinåsen i bakgrunnen, og vi kan se ene Karlsbro-tårnet langt til høyre i bildet.

Så har vi gått runden rundt tårenet og kikker ned på Tynkirken - og ja, du ser riktig - det ene tårnet er større enn det andre.

Vel nede igjen kikket vi på denne delen av rådhuset, som består av flere hus som er bygd sammen.

Her ligger også "The house at the minute" med sine flotte dekorasjoner på veggene - Franz Kafka bodde der noen år i sin barndom.

Wikipedia kan fortelle deg mer om det astronomiske uret hvis du har interesse av en grundigere beskrivelse.

Vi vandret videre og koste oss med å betrakte folkelivet i byen, og endte på en bedre restaurant der vi spiste rikelig og drakk godt for den nette sum av 400 NOK, og det var det desidert dyrest måltidet vi inntok i løpet av turen - mat og drikke er billig i Praha.

Titt gjerne innom en annen dag, kanskje finner du mer å lese om Prahaturen vår!

Din yndlingsby?

Vi har sikkert høyst ulike grunner for å velge ferieby.  Noen har shopping som hovedmål. Andre velger by med et rikt kulturliv. Kanskje er det byens historie og arkitektur som fenger. Noen tenker fart og fest og moro. Andre igjen tenker billig spa og velvære. Mange reiser med barn, og velger by ut fra det.

Jeg er nysgjerrig på hvilken europeisk by som er DIN yndligsby! En by du kanskje reiser tilbake til gang på gang. En by du aldri har besøkt, men hørt så mye fint om at den står øverst på ønskelista di. I meningsmålingen i sidebaren til høyre kan du stemme på yndlingsbyen din, skriv gjerne en kommentar i innlegget her og utdyp hvorfor. Det samme kan du gjøre hvis du ikke finner byen din på "stemmeseddelen".

Og det kommer innlegg om Praha etter hvert :-)

Aldri mer trestjerners!

Moulin Rouge? Hva har dette bildet å gjøre i en blogg, som i første omgang skulle handle om Praha? Jo, først handler det om valg av hotell. I Paris hadde vi valgt et trestjerners hotell i Montmartre. Eldste datteren var med, så vi hadde bestilt rom med ekstra seng. Men hvor i all verden var den ekstra senga? Vi oppdaget at den sto opp etter veggen, og hadde gangjern så den kunne slåes ned :-) Lettet strakte vi oss ut på dobbeltsenga for å slappe av noen minutter før vi skulle ut og legge Paris for våre føtter. Det var da vi fikk øye på noe som liksom ikke hørte hjemme her - på gulvet under vinduet: Fire ekstremt tykke telefonkataloger! Etter litt fundering fant vi ut at de hadde en viktig funksjon: Det var bena til ekstrasenga - to kataloger på hver side under ben-enden av senga :-)
Datteren sov godt i senga, hun, men vi fikk neste overraskelse da vi skulle spise frokost dagen etter. Den ble inntatt i et knøttlite rom i kjelleretasjen. Husker ikke hvordan maten var, men vi satte den i hvert fall nesten i halsen da vi oppdaget at bak en liten disk sto en av de ansatte og svingte oppvaskbørsten - her var det ingen oppvaskmaskin, nei.
Noen timer senere, vel tilbake fra byturen, møtte vi en gjeng meget  indignerte amerikanere i hotelldøra. "This is not a three star hotel" var den tydelige beskjeden de ropte til resepsjonisten før de toget videre ut i Paris-kvelden på jakt etter et bedre hotell.
Vi velger aldri de dyreste hotellene når vi bestiller byferie, vi tilbringer så lite tid der. Men en viss standard får det være - og rent. Det var i Paris vi oppdaget at et trestjerners kan være så mangt. Etter Paris går vi for firestjerners :-)

For det andre er bildet en påminnelse om å utfordre seg selv, strekke seg litt lenger. Siste kvelden, mens mannen hadde slumret inn ved siden av meg i dobbeltsenga, og datteren i telefonkatalogsenga så vidt løftet på øyelokkene da jeg snakket til henne, bestemte jeg meg for å stå opp og gå ut i den sene kvelden, helt alene. Visste at jeg ville angre veldig hvis jeg kom hjem uten bilde av den røde mølla i nattskrud. Ikke det store spranget å gå alene rundt hjørnet og hundre meter opp gata i den folksomme, varme juninatta, men for meg var det en liten seier.
Har du en hotellerfaring å dele?