Aldri mer trestjerners!

Moulin Rouge? Hva har dette bildet å gjøre i en blogg, som i første omgang skulle handle om Praha? Jo, først handler det om valg av hotell. I Paris hadde vi valgt et trestjerners hotell i Montmartre. Eldste datteren var med, så vi hadde bestilt rom med ekstra seng. Men hvor i all verden var den ekstra senga? Vi oppdaget at den sto opp etter veggen, og hadde gangjern så den kunne slåes ned :-) Lettet strakte vi oss ut på dobbeltsenga for å slappe av noen minutter før vi skulle ut og legge Paris for våre føtter. Det var da vi fikk øye på noe som liksom ikke hørte hjemme her - på gulvet under vinduet: Fire ekstremt tykke telefonkataloger! Etter litt fundering fant vi ut at de hadde en viktig funksjon: Det var bena til ekstrasenga - to kataloger på hver side under ben-enden av senga :-)
Datteren sov godt i senga, hun, men vi fikk neste overraskelse da vi skulle spise frokost dagen etter. Den ble inntatt i et knøttlite rom i kjelleretasjen. Husker ikke hvordan maten var, men vi satte den i hvert fall nesten i halsen da vi oppdaget at bak en liten disk sto en av de ansatte og svingte oppvaskbørsten - her var det ingen oppvaskmaskin, nei.
Noen timer senere, vel tilbake fra byturen, møtte vi en gjeng meget  indignerte amerikanere i hotelldøra. "This is not a three star hotel" var den tydelige beskjeden de ropte til resepsjonisten før de toget videre ut i Paris-kvelden på jakt etter et bedre hotell.
Vi velger aldri de dyreste hotellene når vi bestiller byferie, vi tilbringer så lite tid der. Men en viss standard får det være - og rent. Det var i Paris vi oppdaget at et trestjerners kan være så mangt. Etter Paris går vi for firestjerners :-)

For det andre er bildet en påminnelse om å utfordre seg selv, strekke seg litt lenger. Siste kvelden, mens mannen hadde slumret inn ved siden av meg i dobbeltsenga, og datteren i telefonkatalogsenga så vidt løftet på øyelokkene da jeg snakket til henne, bestemte jeg meg for å stå opp og gå ut i den sene kvelden, helt alene. Visste at jeg ville angre veldig hvis jeg kom hjem uten bilde av den røde mølla i nattskrud. Ikke det store spranget å gå alene rundt hjørnet og hundre meter opp gata i den folksomme, varme juninatta, men for meg var det en liten seier.
Har du en hotellerfaring å dele?